Ved å organisere arbeidet med oppvekstreformen som et regionalt prosjekt har man sett tydelige fordeler både for tjenestene og innbyggerne. Denne tilnærmingen har styrket samarbeidet mellom kommunene og lagt et solid grunnlag for implementeringen av reformen. Denne måten å jobbe på har sine klare dokumenterte fordeler:

Basert på en masteroppgave fra 2024 ved Høgskolen i Innlandet kan følgende fordeler med en prosjektorganisert tilnærming trekkes frem:

  1. Erfaringsdeling og effektivisering: Ved å samarbeide på tvers av kommuner har man unngått dobbeltarbeid og delt erfaringer, noe som gir en mer smidig gjennomføring av reformen. Dette avlaster barneverntjenesten i arbeidet med implementeringen.
  2. Felles forståelse og retning: En prosjektorganisering bidrar til en felles retning og forståelse for arbeidet på tvers av kommuner, noe som legger til rette for et solid grunnlag for videre samarbeid.
  3. Strukturert implementering: Prosjektet gir en strukturert tilnærming til implementering, noe som sikrer fremdrift og måloppnåelse. Dette gjelder særlig for tidlig innsats og forebygging, som er sentrale mål i oppvekstreformen.
  4. Bedre koordinering: Samarbeid på tvers av tjenester og kommuner sikrer bedre koordinering, som er avgjørende for å lykkes med tidlig innsats og forebyggende arbeid.
  5. Effektiv ressursutnyttelse: Ved å samle kompetanse og ressurser på tvers av kommuner, kan disse utnyttes mer effektivt, noe som øker den samlede verdien av innsatsen.
  6. Styrket fagmiljø: Fagnettverk på tvers av kommuner bidrar til læring og erfaringsutveksling, noe som styrker det samlede fagmiljøet og gir tilgang til bredere kompetanse.
  7. Tydelig ansvarsfordeling: Prosjektorganiseringen gir en klar ansvarsfordeling, som skaper forutsigbarhet og effektivitet i arbeidet med oppvekstreformen.

Slik styrker prosjektorganisering ikke bare gjennomføringen av oppvekstreformen, men bidrar også til en mer samordnet og bærekraftig utvikling av tjenester for barn og unge i regionen, sier Mette Madsen.

‍

‍